Kategorier
aerodynamikk Blogg tempo Ukategorisert

NM Master tempo

NM for Master i år er rett rundt hjørnet, og med en tempoløype som har skapt en del diskusjoner. Flere store arrangører har jo laget tempoer med bakkeavslutning, og det er det som venter oss over 30 i Hurdal i år. Hva slags utstyr skal du bruke, og hvordan skal du disponere kreftene? Det skal vi se litt nærmere på her.

invitasjon master NM

Løypa er 11,1km, og består av 2 hoveddeler. Starten er i hovedsak slakt nedover i 6,5km. Slutten er 4,5km med stigningsprosent på 4,8%.

Det jeg vil gå gjennom i denne bloggen er effekten av disponering og effekten av forskjellig utstyr.

Stravasegment og kart av løypa

Mywindsock

Mywindsock er et online verktøy som er et meget nyttig hjelpemiddel for å estimere effekten av utstyr og disponering. Jeg er på ingen måte sponset av denne tjenesten, og betaler for den som de fleste andre.

I Mywindsock kan en laste inn løypa fra et annet program som Strava eller Ridewithgps, og ut gir den oss et estimat på hvor fort det vil gå. Da trenger den selvfølgelig en del inforamasjon av oss. Hvilken watt du vil kjøre flatt, nedover og oppover. Den trenger også å vite din totalvekt, din rullemotstand, og din CdA.

Det er også en funksjon hvor vi kan lage intervaller, og justere parametrene vekt, watt og cda for hvert av disse intervallene.

Det er veldig nyttig for oss, hvor vi kan plotte inn tall og se effekten av høyere watt og høyere CdA.

Mywindsock skjembilde
Mywindsock er et fint verktøy til å estimere forskjellige scenarioer.

Disponering

For å se på effekten av disponering la jeg inn noen estimater i Mywindsock, både i den raske starten og i bakken på slutten. Estimatet tok utgangspunkt i den watten jeg regner med å klare, med snitt på 361w. Min totale vekt med sykkel, sko, hjelm, klær og alt er 90,5kg, og rullemotstand med mine GP 5000 dekk på 0,004. CdA på temposykkel regner jeg til 0,215, og CdA på en ganske aero landeveisstilling 0,27 og klatreposisjon på 0,3. Det er ganske likt som denne bloggposten «How much faster is a Time Trial Bike?» på Mywindsock.

Hvor mye fortere går det å legge i 20w mer watt i starten og på slutten?

343w363wTid/prosent spart ved 20w mer
Starten TT8:007:520:081,7%
361w381wTid/prosent spart ved 20w mer
Slutten TT12:1511:420:334,4%
Effekt av å yte 20w mer på tiden på starten og på slutten av løpet

Vi ser tydelig at du får mer igjen for watten du legger igjen på slutten, enn det første partiet. 20w mer gir 8-11sekunder raskere tid i starten, og 33sekunder om du bruker 20w mer på slutten.

For å komme raskest mulig til mål på 361w, så er derfor rådet å kjøre ca 340w i det flate partiet, og ca 380w i bakkepartiet. Det vil gi ca 20 sekunder raskere tid totalt.

Effekt av utstyr

Hvilket utstyr skal du bruke, og vil det lønne seg å bytte sykkel? Hvor mye er det å tjene på temposykkel i det første partiet, og er det fortsatt lønnsømt i bakken?

For å beregne dette har jeg estimert landeveisykkelen som 2kg lettere enn temposykkelen, og jeg har estimert tider både med temposykkelen i bøylen og oppe i klatreposisjon.

361wTidsforskjell
Starten TT CdA 0,21508:00
Starten landevei CdA 0,2708:45-0:45
381wTidsforskjell
Slutten TT CdA 0,21511:420
Slutten TT opp CdA 0,2712:07-0:25
Slutten TT CdA 0,312:20-0:38
Slutten landevei CdA 0,27 88,5kg11:56-0:14
Slutten landevei CdA 0,3 88,5kg12:11-0:29
Temposykkel beregnes til 45 sekunder raskere i starten.
Aerodynamikk ser fortsatt ut til å ha noe å si i denne hastigheten.

Estimatene sier at temposykkel er ca 45 sekunder raskere i det flate partiet. Dette er nok ingen overraskelse, men det er jo avhengig av hvor aerodynamisk du klarer å ligger på landeveissykkelen.

Estimatene sier fortsatt at temposykkel er raskest oppover, og aerodynamikk ser fortsatt ut til å ha en del å si. En 2kg lettere sykkel vil kun spare 11 sekunder på tiden, mens temposykkel vil spare 25-40 sekunder.

Hvor aero klarer du å være oppover bakken? Jeg har tatt med estimater både på CdA 0,27 og 0,3, så en får sett forskjell på aerodynamikk.

Sykkelbytte?

Dette er kun teoretiske estimater, og det er noen spørsmål. Klarer du å produsere like mye watt på temposykkelen som på landeveissykkelen? Klarer du å produsere like mye watt nede i bøylen som oppe i klatrestilling? Det er ikke usannsynlig å anta at en klarer å yte 20w mer på landeveissykkelen som på temposykkelen. Legger en sammen 11 sekunder på lettere sykkel, samt 33 sekunder på 20w mer, så vil landeveissykkelen være ca 20 sekunder raskere enn temposykkelen opp bakken.

Om en sparer 45 sekunder på temposykkel i første del, og 20 sekunder på landeveissykkel i andre del, så er spørsmålet: Hvor raskt klarer du å bytte sykkel?

Byttesonen ligger meget fint til, like etter en 90 graders sving hvor en likevel må senke farten. Min vurdering er likevel at dette må det spesialtrenes på for at det skal lønne seg.

Hurdal Google Streetview
Bilde hentet fra Google Streetview av skillet mellom starten og slutten. Mulig må en sykle rundt rundkjøringen.

Praksis

Da jeg laget disse estimatene synes jeg tallene ble ganske store i favør aerodynamikk og temposykkel også i bakken, og jeg lurte på om dette også stemte i praksis. Ved to anledninger har jeg vært i løypa og forsøkt forskjellige oppsett i bakken. Ved første anledning brukte jeg temposykkel og så forskjell på bøylen og oppe i klatreposisjon, mens på den andre gangen byttet jeg fra temposykkel til landevei. Utstyret av ikke toppspekket på disse treningene, og det er derfor estimert med CdA på 0,235 og 0,22.

TidTidsforskjellWatt
Estimat cda 0,23512:06365w
Estimat CdA 0,2712:21-0:15365w
Estimat CdA 0,312:33-0:27365w
Praksis TT CdA 0,23510:38365w
Praksis TT CdA 0,2710:58-0:20367w
Praksis TT CdA 0,22 89,7kg10:02394w
Praksis landevei CdA 0,27 88,5kg10:13-0:11405w
Estimatene på landevei vs temposykkel ser ut til å stemme ganske godt med praksis.

Det første vi ser er at estimatet bommer en del på rell tid, faktisk med 90 sekunder. Tidsforskjellene er derimot ikke så forskjellig.

Estimert så skulle det gå 27 sekunder saktere å sitte oppe på temposykkelen, mens praksis viste 15-20 sekunder. Mulig min klatre CdA er nede på 0,27?

Temposykkel vs landeveisykkel er ikke like lett å sammenligne, men temposykkel gikk likevel raskest. Det å holde 400w nede i bøylen ble litt for tungt for meg, så jeg måtte litt ned på siste del. På landeveisykkelen hadde jeg ok kontroll, og med 11w mer gikk det 11 sekunder tregere med landeveisykkel. 11w skulle bli noe sånt som 15 sekunder tidsforskjell, og da blir forskjellen på temposykkel og landevei på ca 20-25 sekunder. Det stemmer ganske godt med estimatene.

Mine resultater fra Stravasegmentet Minneåsen climb NM Master 2023

Oppsummering

Jeg har gjort en del estimater og vist hvorfor det lønner seg å bruke mest krefter i bakken vs i det flate partiet. Vi har også sett at aerodynamikk har en del å si også oppover på 4-5% bakke. Det viste både teori og praksis.

Det vi ikke vet derimot, er hvor mye du klarer å yte på temposykkelen vs landeveissykkelen. Det er kanskje på tide å prøve det ut?

En annen ting er at disse beregningene er gjort med min watt og fart, og det kan være forskjellig når farta går ned.

Helt til slutt!

Har du ikke temposykkel? Synes du dette ble vanskelig? Vil du bare sykle?

Kjør med det du har!

Husk at dette er Master, og som i annen idrett så er det en del alvor men aller mest moro. Noen skal komme først og noen skal komme sist. De fleste er midt i mellom. Så om du ikke er meldt på, så meld deg på idag! Påmeldingsfristen er lørdag 17.juni kl 23.59

Meld deg på i EQ Timing

Kategorier
aerodynamikk Blogg tempo

NM tempo og aerodynamikk

Under NM tempo for en uke siden så vi tidenes høyeste nivå i et tempomesterskap. Hva skal til for å henge med i toppen?

Tobias Svendsen Foss satte norsk rekord på utrolige 56.54,5, som er en snittfart på 52,7km/t! Søren Wærenskjold var ikke langt bak på 58.13,3 mens Andreas Leknessund (som hadde den gamle norske rekorden) vant bronsen på 59.20,5.

Det jeg synes er nesten like imponerende er hvor nær de nestbeste var de 3 aller beste gutta. Daniel Årnes og Asbjørn Slagtern Fjellvåg på 59.24 og 59.30, altså 5 mann som kjørte 50km under timen. Nedover på lista var det også tett, Eirik Lunder med 1.00,50 på 10.plass og Syver Wærsted på 20.plass med 1.02,00. Altså en snittfart på 48,3km/t.

Hvorfor kjører rytterne så mye fortere enn før? De må da ha blitt sterkere?

Bestelista fra Strava
I segmentet «Så inni granskauen morro, åååå så morro» på Strava kan vi sammenligne mange av utøverne i NM. Det er ikke jeg som har gitt segmentet navn…

Nei, egentlig ikke så mye, ifølge Strava. Foss og Leknessund har ikke delt sin watt på Strava, mens Søren Wærenskjold oppgir svært imponerende 430w til bladet Landevei. Årnes på fjerde står registrert med 402w, Fjellvåg på femte med 383w, Fløtten på 358w, Lunder på tiende med 378w og og undertegnede på nittende med 357w. Det er da meget sterkt, men langt fra umenneskelige wattverdier.

Her er det flere som har jobbet med aerodynamikk.

CdA

For å sykle fort vet vi at vi må trå hardt i pedalene, men det er særlig 3 krefter vi må kjempe mot. Gravitasjon, rullemotstand og luftmotstand. I en flat løype som under NM så er luftmotstanden den helt klart største konkurrenten. Et tall på luftmotstanden er CdA. Typiske tall for en landeveissyklist er 0,30, mens en temposyklist havner rundt 0,18-0,23. Lavere tall er bedre.

For å beregne CdA måtte vi for få år siden bruke vindtunnel, som ganske få har tilgang til. Etter hvert har det blitt utviklet flere metoder for å estimere CdA ganske nøyaktig. En CFD analyse beregner CdA ved hjelp av datamodellering, og noe vår samarbeidspartner sykkeltilpasning.no gjør gjennom STAC. Det finnes også metoder som kan beregne Cda ved hjelp av hjelp av fysikk. Ved å vite nøyaktig kreftene som virker på syklisten, så kan en estimere CdA. Kraften syklisten bruker har vi i wattmåleren, massen på objektet veier vi, farten på objektet har vi fra fartsmåleren, lufttettheten kan vi måle med en værstasjon, og høydeprofil/stigning har vi fra barometer/GPS. Det vi da ikke vet er rullemotstand og CdA. Rullemotstanden er uavhengig av farten, så ved et kalkulert estimat kan vi beregne CdA ganske nøyaktig. Alle disse variablene kan en lett kontrollere på en velodrom, men også ute i stabilt vær kan en beregne dette nøyaktig. De siste årene har det også kommet en del apparater som måler vind på sykkelen, som gjør det enklere å beregne CdA nøayktig selv uten perfekte værforhold. På Storeskiva bruker vi Notio til dette.

Vi kan også bruke kalkulatorer som Mywindsock eller Bestbikesplit til å analysere CdA til syklisten vår. Så la oss ta noen eksempler fra NM hvor vi lar de estimere CdA fra forskjellige ryttere.

PlassNavnTidFartWattCdA
1Tobias Foss56.5452,7??
2Søren Wærenskjold58.1351,5430?
3Andreas Leknessund59.2050,6??
6Øyvind Fløtten1.00.1049,93570,19
19Reidar Borgersen1.01.4948,53570,203
49Christian Bergsjø1.04.5246,23550,23
Fart og beregnet CdA fra Bestbikesplit.

Vi har altså 3 utøvere som kjørte samme watt, veier omtrentlig det samme, men endte på 6, 19 og 49.plass. Det er litt urettferdig, er det ikke?

Det er svært tydelig at det lille CdA tallet får store konsekvenser på farten til utøveren. For eksempel, hva skulle til for at jeg skulle kjørt 5 minutter fortere og lurt meg foran Tobias Foss?

Estimater på Bestbikesplit

For å beregne dette kan vi laste løypa inn i Bestbikesplit, og plotte inn tallene mine. Med en CdA på 0,203 må jeg trå 439w, altså 82w mer. Det finnes nok de i verden som kan trå 439w i 57 minutter, men det blir ikke meg. Skal jeg slå Foss ved å kun redusere CdA, så må jeg ned på 0,155. Med 184cm og 80kg så er nok også det en hard nøtt å knekke. Prøver vi en mellomting, reduserer CdA til 0,185 og øker watt til 407w, så er det tall som kan være oppnåelige for mennesker.

I en alder av 41 år så kommer jeg nok ikke til å øke min watt med 50 det neste året, men jeg kommer til å hjelpe andre med å få mer watt og høyere fart. Sammen med Petter på sykkeltilpasning.no kan vi på Storeskiva hjelpe deg med trening, sitterstilling, måling av CdA gjennom CFD, eller teste deg med Notio ute på veien.

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.